Pulse · Documents · Norway · Суды Норвегии — открытая коллекция Lovdata
Federal Supreme Court of Norway: Removal of Documents and Files after Employees Departure
LB-2026-155467
Saken gjelder krav om sletting av dokumenter, filer og annet digitalt materiale tilhørende Lent AS.
I tingrettens beskrivelse av sakens bakgrunn, som ikke er omtvistet, fremgår blant annet at det i 2024 og 2025 oppsto samarbeidsproblemer i Lent AS, og at eierne uten å lyktes forsøkte å finne en løsning på situasjonen, blant annet gjennom tilbud om utkjøp. B og C sa 30. september 2025 opp sine stillinger i Lent AS med fratreden 31. desember 2025. Kort tid etter sa ytterligere tre ansatte opp sine stillinger. En av disse er A , som sa opp 31. oktober 2025. B og C startet deretter Styp AS, som i det vesentlige tilbyr de samme kurstjenestene som Lent AS.
Det er uomtvistet at ankemotpartene høsten 2025 og senere lastet ned et stort antall dokumenter fra Lents felles digitale arbeids- og filområde på Google Drive. Det er enighet om at det nedlastede materialet er sammensatt og blant annet inneholder dokumenter av personlig og privat karakter. Partene er imidlertid uenige om det nedlastede materialet også omfatter bedrifts- eller forretningshemmeligheter, og om de tidligere ansatte har hatt en illojal kundekontakt i forbindelse med etableringen av den konkurrerende virksomheten.
Lent AS begjærte midlertidig forføyning med krav om stans av kursvirksomhet i Styp AS med Alta kommune og Bergen kommune, og krav om sletting av dokumenter, filer og annet digitalt materiale tilhørende Lent AS som ankemotpartene hadde lastet ned, kopiert eller på annen måte tatt ut fra Lent AS’ Google Drive.
Oslo tingrett avsa kjennelse 14. juli 2026 med følgende slutning:
1. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Lent AS betaler kr 640 167,50 i sakskostnader til Styp AS innen to uker etter forkynning av denne kjennelse.
Lent AS har anket tingrettens kjennelse til lagmannsretten for den delen av avgjørelsen som gjelder krav om sletting av dokumenter, filer og annet digitalt materiale tilhørende Lent AS som er lastet ned, kopiert eller på annen måte tatt ut fra Lent AS’ Google Drive, samt sakskostnadene. Styp AS, C , A og B har tatt til motmæle i anketilsvar.
For lagmannsretten gjelder saken kun kravet om sletting av filer, ettersom kursene er avholdt. Lent AS erkjenner at selskapet ikke lenger har rettslig interesse i å få denne delen av avgjørelsen overprøvd.
Ankende part, Lent AS, har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Ankemotpartene har rettsstridig lastet ned og besitter fortsatt materiale tilhørende Lent AS. Nedlastningene ble foretatt uten tillatelse og tjenstlig behov, i oppsigelsestiden eller etter fratreden og i nær sammenheng med overgangen til konkurrerende virksomhet. Deler av materialet utgjør forretningshemmeligheter, og tilegnelsen, videreføringen og bruken er i strid med forretningshemmelighetsloven §§ 2 og 3. Det øvrige materialet består av forretningssensitivt materiale som ankemotpartene ikke hadde rett til å ta ut eller beholde, jf. den ulovfestede lojalitetsplikten og arbeidsavtalene punkt 8. Den fortsatte besittelsen og bruken i konkurrerende virksomhet opprettholder dessuten et brudd på god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25.
Lent AS har derfor krav på sletting av samtlige nedlastede filer tilhørende selskapet.
Det er tilstrekkelig at den fortsatte besittelsen innebærer en aktuell og reell risiko for vesentlig skade eller ulempe. Den vesentlige ulempen ligger også i selve kontrolltapet. Forretningshemmeligheter, konkurransesensitivt materiale, kunde- og leverandøropplysninger, personopplysninger og annet virksomhetsmateriale befinner seg utenfor Lent AS’ kontroll og er i besittelsen til en direkte konkurrent. Materialet kan benyttes til markedstilpasning, prissetting, kundebearbeiding og utvikling av konkurrerende tjenester. Besittelsen gir samtidig Styp AS en uberettiget fordel basert på Lent AS’ investeringer og skaper risiko for sammenblanding, omdømmeskade, brudd på tredjeparters forventning om konfidensialitet og personvernrettslig ansvar.
Allerede for tingretten var det påvist konkret bruk av nedlastet materiale i Styp AS’ virksomhet. Nye bevis underbygger at slik bruk har fortsatt. Et bindende slettingspålegg er nødvendig for å bringe den vedvarende krenkelsen til opphør. Ankemotpartenes tilbud om frivillig sletting var begrenset, omfattet ikke det samlede slettingskravet og er ikke fulgt opp med fullstendig og etterprøvbar dokumentasjon på at sletting er gjennomført. Den fortsatte bruken hos Styp AS viser at tingrettens forutsetning om at situasjonen «et stykke på vei» kunne løses på annen måte, ikke har slått til.
Tingrettens vurdering av tidsforløpet bygger også på en uriktig sammenblanding av tidspunktet for de skjulte nedlastningene og tidspunktet da Lent AS fikk kunnskap om dem. Lent AS fulgte forholdene løpende opp fra de ble avdekket vinteren og våren 2026. Krenkelsen pågår fortsatt, og skadevirkningene kan ikke fullt ut avhjelpes gjennom et senere økonomisk oppgjør.
Slettingspålegget er målrettet, lite byrdefullt og forholdsmessig. Ankemotpartene har ingen beskyttelsesverdig interesse i fortsatt å besitte materiale tilhørende Lent AS. Påstanden omfatter ikke privat materiale eller ankemotpartenes alminnelige erfaringer, ferdigheter og kompetanse. Sletting hindrer ikke Styp AS i å konkurrere med egne og rettmessig utviklede ressurser. Det foreligger derfor ingen skade eller ulempe på ankemotpartenes side som står i åpenbart misforhold til Lent AS’ interesse i at forføyning besluttes.
Lent AS har lagt ned følgende påstand:
1. Styp AS, B , C og A pålegges å slette alle dokumenter, filer og annet digitalt materiale tilhørende Lent som er lastet ned, kopiert eller på annen måte er tatt ut fra Lent sin Google Drive.
2. Hver part bærer egne sakskostnader for tingretten.
3. Lent AS tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.
Ankemotparten, Styp AS, C , A og B , har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Nedlastningene var ikke utslag av noen planmessig eller selektiv uthenting av bestemte dokumenter. Avstengningen fra fellesdisken innebar tap av tilgang til dokumenter av privat karakter, og nedlastingene må sees i lys av dette. Nedlastingene var en reaksjon på den uventede utestengingen og et forsøk på å sikre tilgang til eget materiale. Store deler av materialet stammer fra lenge før Lent AS i det hele tatt ble etablert i 2013. B og C hadde et over 20 år langt arbeidsforhold og var med på å bygge opp virksomheten fra grunnen av. Det nedlastede materialet er følgelig i betydelig grad eget, opparbeidet fagmateriale fra en årrekke som riktignok lå lagret i Lent AS’ systemer, men som ikke kan anses som Lent AS’ eget materiale overfor dem som selv har utviklet innholdet.
Videre er det naturlig at C og B kjenner godt til dette materialet, ettersom det dreier seg om deres eget arbeid gjennom mange år i Lent AS. C hadde det overordnede ansvaret for salg i Lent AS, og kjennskapen til kunderelasjoner, salgsarbeid og leveransehistorikk følger direkte av denne rollen. Kursoppleggene er i det vesentlige utviklet av B , som har stått for det faglige innholdet i Lent AS’ kurs og programmer gjennom en årrekke. At de kjenner til dette innholdet, er dermed ikke resultat av noen urettmessig tilegnelse, men en naturlig konsekvens av de stillingene og rollene de hadde i selskapet de selv var med på å skape.
Det er heller ikke grunnlag for å legge til grunn at alt materiale som i dag benyttes av Lent AS, og som stammer fra perioden før 2013 eller er en videreutvikling av dette, tilhører Lent AS i den forstand selskapet nå synes å forutsette. Lent AS har ikke sannsynliggjort at rettighetene til materialet utviklet før etableringen av Lent AS, er overført til selskapet. Det faglige grunnlaget virksomheten bygger på, er under enhver omstendighet offentlig kjent og allment tilgjengelig fagstoff. Det meste av innholdet i kursene er hentet fra Prosesslederboka, skrevet av B og fritt tilgjengelig. Det teoretiske fundamentet, slik som systemteori, positiv psykologi, sosialkonstruksjonisme og anerkjennende undersøkelse, er fagstoff tilgjengelig i lærebøker og akademisk litteratur, uten at dette er Lent-spesifikke tilnærminger.
Lent AS har ikke sannsynliggjort urettmessig bruk av det nedlastede materialet i Styp AS’ virksomhet. Det materialet Lent AS konkret har vist til som brukt av Styp AS, er enten offentlig tilgjengelig eller ikke påvist brukt av Styp AS.
Det avgjørende er hvorvidt det er sannsynliggjort en reell og aktuell risiko for skadelig bruk. Det er ikke tilstrekkelig at Lent AS har mistet kontrollen over materialet eller at det foreligger en abstrakt mulighet for misbruk. At Styp AS på et tidspunkt lastet ned det aktuelle materialet, er ikke i seg selv tilstrekkelig.
At dokumentene ikke er forretningshemmeligheter, eller er brukt i konkurrerende virksomhet, understøtter at det ikke foreligger noen aktuell og vesentlig skaderisiko knyttet til materialet. Det bestrides derfor at vilkåret om sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b er oppfylt.
Anførselen om personopplysninger gir ikke i seg selv grunnlag for sikringsgrunn. Styp AS har slettet dokumentene som inneholdt personopplysninger på eget initiativ for å unngå enhver risiko for fortsatt behandling av personopplysninger uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag.
Et pålegg som ikke er avgrenset til identifiserte dokumenter, skaper en reell risiko for at også materiale som ikke tilhører Lent AS blir omfattet, noe som ville være et uforholdsmessig inngrep i Styp AS’ rettigheter. Ankemotpartene har tilbudt å slette dokumenter som Lent AS konkret identifiserer som forretningshemmeligheter, uten at dette skal forstås som en erkjennelse av at Lent AS’ generelle slettingskrav er berettiget.
A har slettet filene han lastet ned og levert tilbake den PC-en han benyttet mens han var ansatt i Lent, etter først å ha slettet innholdet. Det er derfor ikke nødvendig med noen forføyning mot ham, og anken må under enhver omstendighet avvises for hans del.
Tingrettens sakskostnadsavgjørelse er riktig. Ankemotpartene vant saken fullt ut for tingretten. Tilbudet om sletting av nærmere identifiserte dokumenter innebar verken noen innrømmelse av Lent AS’ krav eller at Lent AS fikk medhold i noen del av påstanden. Det er heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra sakskostnadsansvaret etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
Styp AS, C , B og A har lagt ned følgende påstand:
1. Anken tas ikke til følge. Oslo tingretts kjennelse 14. juli 2026 i sak 26-087396TVI-TOSL/08 fastholdes.
2. Styp AS, C , B og A tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.
Lagmannsretten har kommet til at anken forkastes og bemerker:
Rettslige utgangspunkter
Reglene i tvisteloven kapittel 29 gjelder tilsvarende så langt de passer i saker om midlertidig sikring, jf. tvisteloven § 32-2 første punktum.
Anken avgjøres etter skriftlig behandling i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 29-15 første ledd. Hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier ikke at det holdes muntlig forhandling, jf. tvisteloven § 29-15 andre ledd. Det er heller ikke krevd av partene.
Lagmannsretten har full prøvingskompetanse, og kan prøve tingrettens bevisbedømmelse, rettsanvendelse og saksbehandling, jf. tvisteloven § 29-3 første ledd.
For å få medhold i et krav om midlertidig forføyning, må saksøker som hovedregel sannsynliggjøre hovedkravet, som det begjæres sikring av, og en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd, jf. § 34-1 første ledd. Videre kan midlertidig forføyning ikke besluttes dersom den skade eller ulempe saksøkte blir påført, står i et åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet, jf. tvisteloven § 34-1 andre ledd.
Etter tvisteloven § 34-1 bokstav a kan man ikke få en forføyning som innebærer en foregrepet gjennomføring av hovedkravet. Sikringsgrunnen hjemler bare en midlertidig sikring, jf. Rt-2009-154 avsnitt 16. Å pålegge sletting av dokumenter vil innebære en foregrepet oppfyllelse av hovedkravet og må i så fall bygge på § 34-1 første ledd bokstav b.
Etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b kan midlertidig forføyning besluttes «når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for».
Alternativet «for å avverge en vesentlig skade eller ulempe» gir anvisning på en sammensatt vurdering hvor det blant annet ses hen til hvor viktig det omtvistede rettsforholdet er for saksøkeren, hvor stort behov saksøkeren har for midlertidig forføyning, hvor inngripende en midlertidig forføyning vil være og saksøktes adferd, jf. Rt-2002-108. Videre må midlertidig forføyning være egnet til å avverge den aktuelle skaden eller ulempen. Det følger av ordlyden – «nødvendig» – at terskelen for å beslutte forføyning på dette grunnlaget er forholdsvis høy.
Etter tvisteloven § 34-1 andre ledd kan forføyning ikke besluttes dersom den skade eller ulempe saksøkte blir påført, står i et «åpenbart misforhold» til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet. Bestemmelsen innebærer et krav om proporsjonalitet.
Den konkrete vurderingen
Lagmannsretten har kommet til at anken ikke fører frem.
Det er uomtvistet at C , B og A høsten 2025 lastet ned et stort antall filer fra Google Drive, som Lent AS benyttet som selskapets felles digitale arbeids- og filområde. Det er også på det rene at A sto for en betydelig del av nedlastningene etter at C og B mistet tilgangen til filområdet.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta endelig stilling til om hovedkravet er sannsynliggjort. Etter lagmannsrettens syn er det heller ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke deler av det nedlastede materialet som utgjør forretningshemmeligheter, eller hvilket materiale Lent AS på annet grunnlag kan kreve tilbakelevert eller slettet. Lagmannsretten finner, som tingretten, at det ikke er sannsynliggjort en tilstrekkelig sikringsgrunn for det slettingspålegget som er krevd. Tingretten avgjorde også slettingskravet på grunnlag av manglende sikringsgrunn uten å ta stilling til hovedkravet.
Ved vurderingen legger lagmannsretten vekt på at det nedlastede materialet er omfattende og sammensatt. Det er enighet om at materialet også inneholder filer av personlig og privat karakter. Partene er derimot uenige om hvorvidt deler av materialet utgjør forretningshemmeligheter eller forretningssensitivt materiale, og om hvilke deler av det øvrige materialet Lent AS har rett til å kreve slettet. Ankemotpartene har blant annet gjort gjeldende at deler av materialet er utviklet av C og B selv gjennom deres langvarige virksomhet i Lent AS og før selskapet ble etablert, og at deler av det faglige materialet er offentlig tilgjengelig.
Lagmannsretten bemerker at omfanget av nedlastingene og omstendighetene omkring dem gir grunn til å stille spørsmål ved behovet for å laste ned materialet. Dette er likevel ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre sikringsgrunn for det slettingspålegget Lent AS krever. Det avgjørende er om det er sannsynliggjort at et slikt pålegg nå er nødvendig for å avverge en vesentlig skade eller ulempe.
Lent AS har fremhevet at skaden og ulempen blant annet ligger i at selskapet har mistet kontrollen over materialet, som befinner seg hos tidligere ansatte og en konkurrerende virksomhet. Det er også vist til risikoen for at materialet kan benyttes ved blant annet kundebearbeiding, markedstilpasning og utvikling av konkurrerende tjenester. Slike forhold kan etter omstendighetene begrunne et reelt behov for midlertidig sikring. Det er imidlertid etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig at materiale er brakt ut av Lent AS’ kontroll og at det foreligger en mulighet for at det kan bli benyttet. Det må foreligge en aktuell risiko for en skade eller ulempe av den kvalifiserte karakteren § 34-1 første ledd bokstav b krever.
Lent AS har i denne forbindelse vist til at materiale fra nedlastingene skal være benyttet i Styp AS’ virksomhet. Det er blant annet vist til Prosessplanleggeren og bilder som skal stamme fra «Prosesslederstudiet bilder.zip». Ankemotpartene har bestridt at dette sannsynliggjør urettmessig bruk av nedlastet materiale. Prosessplanleggeren er etter deres opplysning offentlig tilgjengelig og publisert med Lent AS som kilde. Når det gjelder bildematerialet, har ankemotpartene opplyst at det ikke har vært mulig å gjenfinne dette på de offentlig tilgjengelige delene av Styp AS’ nettside.
På det foreliggende bevisgrunnlaget finner lagmannsretten ikke at disse forholdene i tilstrekkelig grad sannsynliggjør en aktuell bruk eller fare for bruk som gjør det nødvendig å pålegge sletting av alt materiale som omfattes av påstanden. Lagmannsretten viser i denne sammenheng også til at påstanden ikke gjelder nærmere identifiserte filer, men alle dokumenter, filer og annet digitalt materiale «tilhørende Lent» som er tatt ut fra Lent AS’ Google Drive.
Avgrensningen «tilhørende Lent» begrenser riktignok hvilke filer et eventuelt pålegg vil omfatte. Samtidig er det nettopp uenighet mellom partene om hvilket av det omfattende materialet som tilhører Lent AS. Et slettingspålegg med den utformingen som er krevd, forutsetter dermed at ankemotpartene ved gjennomføringen selv tar stilling til en grensedragning som er omtvistet i saken. Ettersom sletting dessuten ikke kan reverseres, taler dette etter lagmannsrettens syn mot at det generelle slettingspålegget er nødvendig som midlertidig sikring.
Lagmannsretten er ikke fullt ut enig med tingretten i vurderingen av tidsforløpet. Tingretten la vekt på at nedlastingene for en stor del fant sted omkring syv måneder før begjæringen om midlertidig forføyning ble fremsatt. Lent AS har imidlertid opplyst at selskapet først gjennom uttrekksrapporter fra Google Drive i mars 2026 fikk kjennskap til de enkelte nedlastningshendelsene og det samlede omfanget. Tidsforløpet fra selve nedlastingene kan derfor ikke uten videre tillegges den betydningen tingretten gjorde.
Dette fører likevel ikke til et annet resultat. Også etter at Lent AS etter egne opplysninger fikk nærmere kunnskap om nedlastingene, har det gått tid uten at det er sannsynliggjort forhold som viser en slik aktuell risiko for vesentlig skade eller ulempe at det generelle slettingspålegget er nødvendig. Ankemotpartene har dessuten opplyst at Styp AS har slettet de dokumentene som inneholdt personopplysninger, og har fastholdt sitt tilbud om å slette dokumenter som Lent AS konkret identifiserer som forretningshemmeligheter.
For A kommer i tillegg at det er opplyst at filene han lastet ned senere er slettet, og at PC-en han benyttet mens han var ansatt i Lent AS, er levert tilbake til Lent AS etter at innholdet var slettet. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at det heller ikke er sannsynliggjort et aktuelt behov for et slettingspålegg overfor A .
Lagmannsretten har etter dette kommet til at Lent AS ikke har sannsynliggjort at den begjærte midlertidige forføyningen er nødvendig for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, jf. tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b. Det er da ikke nødvendig å ta endelig stilling til hovedkravet eller til forholdsmessighetsvurderingen etter § 34-1 andre ledd.
Anken over tingrettens avgjørelse av begjæringen om midlertidig forføyning tas etter dette ikke til følge.
Sakskostnader
Sakskostnader for lagmannsretten
Ankemotpartene har vunnet saken for lagmannsretten og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og andre ledd krav på full erstatning for sine sakskostnader. Lagmannsretten mener det ikke er tungtveiende grunner for helt eller delvis å frita Lent AS for erstatningsansvar, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
Ankemotpartenes prosessfullmektig har opplyst at det er medgått 11 timer for advokatfullmektig Trygve Karlstad med en timepris på 5 250 kroner og 3 timer for advokat Johan Woo Kvandal med en timepris på 8 900 kroner. Det er krevd 84 450 kroner eksklusiv merverdiavgift.
Lagmannsretten bemerker at begge de oppgitte timeprisene er svært høye, og at dette særlig gjelder timeprisen på 8 900 kroner. Også timeprisen på 5 250 kroner for advokatfullmektigens arbeid, som utgjør hoveddelen av timeforbruket, ligger helt i det øvre sjiktet av det som kan aksepteres som nødvendig kostnad etter tvisteloven § 20-5 første ledd. Ved så høye timepriser må det kunne forventes en tilsvarende høy grad av effektivitet.
Ved vurderingen etter § 20-5 første ledd er det imidlertid det samlede salærkravet som skal vurderes, jf. HR-2020-1515-U. Det samlede timeforbruket er begrenset og på omtrent samme nivå som for ankende parts prosessfullmektig. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten, under tvil, at kostnadene likevel kan anses nødvendige og rimelige å pådra . Kravet tas derfor til følge.
Sakskostnadene for tingretten
Lent AS har særskilt anket tingrettens avgjørelse om sakskostnader. Det er gjort gjeldende at ankemotpartenes tilbud om å slette deler av materialet innebar at Lent AS reelt oppnådde deler av det resultatet begjæringen tok sikte på, og at ankemotpartene derfor ikke kan anses å ha vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Subsidiært er det anført at det foreligger tungtveiende grunner etter bestemmelsens tredje ledd for å frita Lent AS helt eller delvis for sakskostnadsansvaret.
Lagmannsretten er ikke enig i dette. Ankemotpartene fikk fullt medhold i tingretten ved at begjæringen om midlertidig forføyning ikke ble tatt til følge. At ankemotpartene under saken erklærte seg villige til å slette nærmere identifiserte forretningshemmeligheter og deler av det øvrige materialet, kan ikke likestilles med at Lent AS fikk medhold i noen del av den nedlagte påstanden. Tilbudet om sletting var ett av momentene tingretten la vekt på ved vurderingen av om en midlertidig forføyning var nødvendig.
Ankemotpartene må etter dette anses å ha vunnet saken fullt ut for tingretten, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Lagmannsretten finner heller ikke at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita Lent AS helt eller delvis for sakskostnadsansvaret for tingretten, jf. § 20-2 tredje ledd.
Tingrettens sakskostnadsavgjørelse blir etter dette stående, og den særskilte anken over kostnadsavgjørelsen forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Lent AS til Styp AS, B , C og A 84 450 – åttifiretusenfirehundreogfemti – kroner innen 2 – to – uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen.
Details
| Country | Norway |
| Body | Суды Норвегии — открытая коллекция Lovdata |
| Type | court decision |
| Language | no |
| Document date | 2026-10-22 |
| Size | 22 463 знаков |
| Versions | 1 |
| First seen | 2026-11-04 |
| Last checked | 2026-11-16 03:11 |
| full_text_url | https://lovdata.no/dokument/LBSIV/avgjorelse/lb-2026-155467 |
Topics
Why this document is in the base
Selection matched on the following, total weight 5.
-
personopplysning
текст
Personal data
…rretningshemmeligheter, konkurransesensitivt materiale, kunde- og leverandøropplysninger, personopplysninger og annet virksomhetsmateriale befinner seg utenfor lent as’ kontroll og er i besittelsen…
-
personopplysning
текст
Personal data
…om sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b er oppfylt. anførselen om personopplysninger gir ikke i seg selv grunnlag for sikringsgrunn. styp as har slettet dokumentene som inneh…
-
personopplysning
текст
Personal data
…ikke i seg selv grunnlag for sikringsgrunn. styp as har slettet dokumentene som inneholdt personopplysninger på eget initiativ for å unngå enhver risiko for fortsatt behandling av personopplysninger…
-
personopplysning
текст
Personal data
…personopplysninger på eget initiativ for å unngå enhver risiko for fortsatt behandling av personopplysninger uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag. et pålegg som ikke er avgrenset til identifiserte…
-
personopplysning
текст
Personal data
…. ankemotpartene har dessuten opplyst at styp as har slettet de dokumentene som inneholdt personopplysninger, og har fastholdt sitt tilbud om å slette dokumenter som lent as konkret identifiserer so…
Summary
The court examined a case brought by company Lent AS against former employees and their new firm Styp AS regarding the removal of previously uploaded documents and files from the corporate cloud storage Google Drive. It was established that the employees illegally downloaded confidential materials during or shortly after resignation, violating commercial secrecy laws and employment agreements. The company sought to delete all files but the court deemed it necessary to enforce deletion only for materials representing commercial secrets and sensitive information. Additionally, the court ruled that the company must pay legal costs incurred by the ex-employees. НАПИСАНО: 2026-11-20